KOSTHOLD FOR BEDRE SØVN

Søvnplager er blant de vanligste helseplagene i befolkningen (1). Samtidig er det anslått at omkring 85 prosent av de som lider av kroniske søvnplager ikke får behandling. Tradisjonelt har søvnvansker vært forstått som symptomer på underliggende psykisk sykdom, mens det i økende grad sees på som en en egen distinkt klasse av lidelser, som til og med kan forårsake andre psykiske lidelser (2). Det finnes mange ulike typer og grader av søvnforstyrrelser, noen er lettere å leve med mens andre er mer alvorlige og har større konsekvenser for livskvalitet og helse. Søvn er et resultat av et dynamisk samspill mellom mange ulike funksjoner i hjernen og tarmen. Ernæring og andre livsstilsfaktorer kan dermed ha stor betydning for søvnreguleringen.

Har du søvnproblemer så har du også sikkert forsøkt det meste. Alt fra enkle råd i ukeblader som "spis en halv banan og en neve nøtter", søvnhygieneråd og sovemedisin. Og du har også sikkert erfart at det ikke nødvendigvis er en enkel løsning på dette sammensatte problemet. Hadde det vært enkelt, så hadde vel ikke problemet vært så stort? Er du usikker på hva slags type søvnproblem du har så kan denne testen gi deg svar. Søvntesten er utviklet ved Universitetet i Bergen av professor Bjørn Bjorvatn. Insomni er den vanligste diagnosen og det antas at det er ca. 10-15 % av befolkningen som lider av dette. Insomni blir ofte referert til som selvrapporterte problemer med lang innsovning over tid, nattlige oppvåkninger og/eller våkner tidligere enn man ønsker (3). 


Jeg har mye egenerfaring når det kommer til insomni. Dermed vet jeg akkurat hvor frustrerende, utmattende og klaustrofobisk det er å ligge våken nesten hele natten. Jeg hadde tilegnet meg mye grunnleggende ernæringskunnskap, men søvnproblemene var allikevel så store at det vekket en nysgjerrighet som gjorde at jeg valgte å dykke enda dypere etter svar. Det skjer veldig mye spennende forskning på feltet og vi er for eksempel bare i startgropen når det kommer til å forstå hvor sentral vår tarmflora er når det kommer til den psykiske helsen (4). Tarmen kommuniserer nemlig veldig tett med hjernen vår. Den største andelen av det vi ofte kaller "lykkehormonet" serotonin produsereres i tarmen, og serotonin er igjen forløperen til "søvnhormonet" melatonin.

Dette er bare en av mange oppdagelser jeg har gjort når det kommer til ernæring og psykisk helse. Jeg har endt opp med oppsiktsvekkende kunnskap om hva en menneskekropp er i stand til å gjenopprette av ubalanser når den får tilført de næringsstoffene den trenger. Samtidig har jeg enorm respekt for kroppens kompleksitet og at det også er andre faktorer som spiller inn. Ernæringsterapi vil dermed kunne være et supplement til eventuell annen behandling anbefalt av din lege/psykolog og er ikke ment som et alternativ. 

Kilder:

1. https://www.helsedirektoratet.no/tema/sovn/sovn-og-sovnvansker

2. Hagen R. og Kennair L.E. (2016) Psykiske lidelser. 2. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

3https://psykologisk.no/2016/05/dette-bor-du-vite-om-sovn/

4. https://forskning.no/sykdommer-mat-bakterier/bakterier-i-magen-pavirker-hjernen/629647

Portrettbilder: Gry Traaen

© 2019 Marianne Naas